Nei til barnetroen

Trygge voksne kan gi trygge barn. Jeg har to jenter på 9 år som stoler på meg i ett og alt. Jeg vet at jeg, med regelmessig påvirkning og referanse til meg selv, kunne fått dem til å tro på nesten hva som helst. Vi har vel hatt et par-tre år med tro på julenissen, og noen eventyrfigurer har de vel også vurdert som troverdige. Men Odin og Tor, Zeus og Athene, Poseidon og Mars, Osiris og Anubis, Attis og alle andre avlagte guder, halvguder og gudesønner som historien er full av, har så langt ikke fått plass i deres forestillingsverden. Det samme gjelder jødenes grusomme gudefigur og muslimenes moderniserte variant. Selv om det er mye bra i legenden om Jesus, tror visst de kristne på at han er samme karen som Jahveh/Gud? Den guden som utryddet nesten alt liv på jorden, lot bjørner rive i hjel barn som ertet en profet og som vil drepe homofile og frafalne, får ikke mine barn med på laget så lenge jeg kan bestemme. Når de blir voksne, får de selv vurdere hvor de vil legge sin sympati.

Det er den enkleste sak av verden for foreldre å skape tro hos sine barn, men det er ikke enkelt for barna seinere å skulle kunne ta et selvstendig standpunkt til hva de skal tro eller ikke tro. Barnetroen er noe som kan vare hele livet ut, og det har selvsagt alle religiøse organisasjoner forstått. Derfor gjelder det å komme inn så tidlig som mulig for å forme barnesinn til  å bli lydige, fryktsomme og "trygge" tilhengere av både skrekkelige gudeforestillinger og vennlige profetmyter. Barn har ingen forutsetninger for å vurdere hva de blir fortalt av sine nærmeste eller andre foresatte. Selv som voksen, er det en krevende øvelse å prøve å få forstand på hva som er religionenes grunner og vesen. Skal en ta religionene på alvor og ikke lage seg egne, bekvemme light-versjoner, er dette stoff som overhode ikke  er egnet for barn. Det er skremmende, sadistisk, umoralsk og amoralsk. Burde ikke dere som er klippefaste i barnetroen, stole på at ungene deres finner den samme troen når de har blitt forstandige voksne? Så kan de få lov til å være ubekymrede barn i den verdenen de kan forstå og finne voksne som er trygge nok på seg selv til at de kan la barn være barn.